Jeg orker ikke sitte på rommet mitt og glane i veggen lenger, og jeg gidder ikke lese heller. Boka jeg leser er så grenseløst kjedelig! Jeg tror stadig jeg at jeg kan ha oversett noe som kan gjøre boken litt smartere og går tilbake for å finne det jeg trodde jeg ikke fikk med meg første gangen.
Men jeg finner ikke det jeg burde ha oversett. Boken viser seg å faktisk å være akkurat så utrolig dum.
Fysioterapeuten så den veldig enkle boken ligge foran meg og uttrykte noen høflige, men høyst kritiske kommentarer. Nå kunne jeg selvsagt satt av tre kvarter til å forklare skriftlig med venstre hånden at “Jeg er egentlig ikke er så dum i hodet at jeg leser sånt til vanlig, men nå har det seg slik at jeg grunnet uheldige omstendigheter, har litt ekstra tungt for det akkurat nå! Jeg har dritmasse IQ! Og det er nesten helt sant!”
Fysioterapeuten er altså ikke imponert over litteraturvalget mitt, og det skjønner jeg ganske godt! Ikke glemmer han så lett heller, for boken ble ofte referert og henvist til med en “snert” av ironi som jeg bare måtte godta for øyeblikket. En treningsball blir navngitt etter hovedpersonen i boka (som også var tittelen) Og ville jeg kanskje ha litt rosa fysiotape? Når jeg blir flinkere til å prate, blir jeg ganske enkelt nødt til å oppklare denne uheldige misforståelsen. Eller så må jeg drepe fysioterapeuten. Jeg vil ganske enkelt ikke bli ansett som en Rosa-elskende, damelitteratur-lesende person. Da vil jeg heller snuble på plattingen og grise hjernemasse på den fjollete og hjemmekoselige krukken med stemorsblomster.
Og det er faktisk ikke helt usannsynlig.
Jeg sleper meg inn i stua hvor gamlingene sitter og ser på dagens episode av Derrick. Det programmet er så jævla kjedelig at jeg skjønner at det kan være godt å få dø når man er gammel, om man skal sitte og pine seg med slikt på ettermiddagene. Det hadde ikke vært mer selvdestruktivt om de skulle begynne å kutte seg på armene med deres høye inntak av blodfortynnende.
Jeg har visst en agurkbit i klem mellom leppa og de nederste tennene, helt innerst mot høyre. Den satte seg fast under middagen for noen timer siden, og det var ingen verdig måte å få den ut på. Til tross for at jeg var omringet av slagrammede som tydeligvis hadde godtatt sin skjebne og spiste inn den ene munnviken og lot det renne ut den andre, fikk jeg meg ikke til å fjerne agurken i alles påsyn, jeg bestemte meg for å angripe problemet senere, og når senere kom, hadde jeg glemt det.
Kanskje det er mer mat som er glemt i kinnene mine? Jeg ser sikkert ut som en vanvittig stor gullhamster, kanskje jeg skal lage brummelyder og gå rundt å forstyrre de som sitter og ser på Derrick “Se på meg! Jeg er en handikappet hamster!”
Hvilke lyder lager egentlig hamstere? Jeg tar opp telefonen og googler det. I følge Norsk hamsterforening, skal hamstere som brummer akkurat ha paret seg.
Jeg forsøkte å fjerne agurken med tungen min, men det var ikke noe kraft i tungen, mon tro om det er derfor jeg sikler så forbanna mye? Jeg har en intens tungetrening mot høyre side av munnen min, og bruker alle ansiktsmusklene jeg har for å navigere grønnsaken ut med tunga, hvis noen ser på meg nå, tror de kanskje at jeg har et epileptisk anfall, eller at jeg faktisk er en vanvittig stor gullhamster som parer meg. Jeg har lyst til kaste meg over Audhild og jokke på stolen hennes og på tv`n og på bordet og på fikenplante-helvetet som står så pent i potten ved siden av meg “Se på meg! Jeg er en hjerneskadet hamster for faen! SE PÅ MEG!”
Tilbake til agurkbiten.
Jeg hadde to valg. Jeg kunne brette ned underleppa med den funksjonelle hånda mi og bruke en av fingrene til å flytte agurken vekk mens alle var opptatt med Derrick, eller jeg kunne beholde den akkurat som den var og kjenne smaken av den så lenge jeg kan. Jeg hadde ikke noe annet å finne på, så jeg gikk for det siste.
Jeg sitter og tenker litt på hamstere en stund. Tenk at det faktisk finnes en norsk hamsterforening! På nettet står det “Norsk hamsterforening- med ørkenrotteseksjon”
Jeg må si det er veldig pussig! “Heisann! Jeg er styremedlem i norsk hamsterforening! Ble du kåt nå?” eller “På møtet i dag har Svein Erik laget en PowerPoint for oss: Hamsterens tillitsbase og klyngeidentitet, mål og delmål”
Hvordan er forresten samarbeidet mellom hamsteravdelingen og ørkenrotteseksjonen mon tro? Kanskje ørkenrottegutta møter hamstergjengen for å sloss. Hamstercasuals.
Herregud så inni helvetes kjedelig da?! Er det mulig å kjede på seg et slag?
Jeg ser på Petter som tusler rundt utenfor stuevinduene, han går og plukker litt i gresset før han stikker henda i lomma og tusler videre bort til husveggen, han skraper litt på en av veggplankene med neglene og fortsetter rundt hushjørnet. Jeg funderer på om jeg skal gå ut jeg også – jeg er ikke sikker på om jeg har balansen til å gå på annet enn linoleum i dag, men tenker at jeg kan forsøke. Jeg står utenfor inngangen på tredekket og ser opp mot butikken og ned mot gaten og tenker at den jævla agurken er vassen og at jeg heller går og legger meg eller begynner med narkotika.
“Are you motherfuckers ready
For the new shit?
Stand up and admit
Tomorrow’s never coming
This is the new shit
Stand up and admit
Do we get it? no
Do we want it? yeah
This is the new shit
Stand up and admit”
Marilyn Manson- This Is The New Shit