Når man først er inne på det med språk, eller mangel på et fullverdig sådant, så er det ergerlig å gå rundt og brenne inne med så mye sarkasme og spydigheter som jeg gjør, bare fordi man er sensurert fra naturens side og ikke kan dele rundhåndet av det. Det er derimot ikke fullt så irriterende som hvordan man blir møtt av enkelte mennesker.
Slike som Joakim.
Joakim
jobber i et selskap som hadde oppført meg med en sportskanal som jeg
absolutt ikke var interessert i være oppført med. Så jeg ringte til
Joakim som jobbet som kundebehandler på tastevalg tre og som sikkert
jobbet i tråd med sine norske verdier, pent antrukket i setedalsbunaden
sin, og som var utildekket fordomsfull mot meg som forstyrret ham i sin
eksellente kundebehandling. Joakim ville fortelle at jeg hadde ringt
feil før han visste hva jeg ville si, og når jeg spurte om ikke kan
kunne høre meg ferdig, så følte han et voldsomt behov for å trekke all
luften ned i lungene og la det sive pipende ut gjennom oppblåste kinn
før han hevet stemmen og ropte “Hører du ikke hva jeg sier!?! DU HAR
RINGT FEIL!”
“Grrreit det!” repliserte jeg bittert slik som mange damer repliserer
når det absolutt ikke er greit i det hele tatt, og de har planer om ikke
å si den aller minste ting fordi de har låst leppene hardt igjen med en
usynlig nøkkel og kastet den dramatisk over skulderen sin. Da er det
bare øynene som forteller at det ikke blir noe på deg og Joakim var
intet unntak.
I mine voldsfantasier låste jeg Joakim i headlock over pulten hans, og
vugget den bunadskledde fuckerten frem og tilbake mens jeg sang på “Eg
heiter Håvard Hedde, eg er så ven ein kar” uten å tenke på tonefall
eller stemmevariabler, men med en øst-europeisk aksent og et blikk som
forteller at det ikke blir noe på deg.
Men siden jeg ikke er helt sosiopat så ringte jeg på tastevalg to i
stedet og spurte om han kunne slette sportskanalen for meg ettersom
Joakim var en dust, og han skulle gi Joakim en beskjed om akkurat dette.
Heldigvis er ikke alle som Joakim, selv om det er mange som han, men du
merker det kanskje ikke fordi du er og alltid har vært norsk og har
planer om å fortsette med det. Som tidligere komplett nordmann så ser
jeg en markant forskjell hos noen mennesker når jeg begynner å snakke og
ikke fremstår som en fullverdig nordmann lenger, men dette bryr jeg meg
ikke om, jeg bare synes du er så dum at det er best for oss alle at du
dør.
Flertallet er heldigvis av de som ikke bryr seg om hvordan jeg snakker
og gir nøyaktig samme kundebehandling, eller de som spør helt naturlig
hvor jeg kommer fra. Det er helt greit, jeg liker å la deg gjette hvor
jeg er fra og vet på forhånd at du vil svare Polen, for selv polakkene
tror jeg er en av dem. Andre ganger hører jeg selv at jeg har tysk,
fransk eller amerikansk aksent, og en gang var det en tyrkisk bussjåfør
som synes det var unødvendig å herme slik.
Og så har du de som er søte og innvandrerpositive, som vet at nordmenn
er kalde og lite imøtekommende og som vil bøte på dette med å ønske meg
et grundig velkommen. “Det er litt dyrt her i Norge” sa dame til meg.
“Jeg vet!” svarte jeg bekreftende. “Hvor lenge har du bodd her?” spurte
en annen og jeg svarte “hele tiden”. Også kan jeg fortelle at jeg smakt
brunost og jeg kan også bekrefte at det er veldig vanskelig å lære seg
norsk, og jeg er veldig flink til å svare på norsk selv om du er
behjelpelig med å snakke engelsk til meg. Og det var veldig søtt av
apotekteknikeren som snakket veldig høyt og veldig tydelig slik at jeg
kunne lese på leppene hennes. Jeg fortalte henne at det ikke var henne
vi ikke forstod, men at det var meg, også smilte vi til hverandre og lo
litt. For jeg er ganske godt integrert.
Så fant jeg denne i postkassen i går og freste jævla nordmenn!
Så denne sangen Joakim, denne er til deg.”Just stick it up your fucking ass…
“Pj Harvey- A Woman a Man Walked By