Tilbakeblikk:
Jeg satt ute ved siden av gamlingene og stemorsblomstene og sanket D-vitaminer fra solen. Jeg var mitt handikappede jeg på mitt aller beste, fullstendig avslappet med lukkede øyne, da rød-skjortene (AKA ergoterapeutene) begynte å styre noe voldsomt på plattingen hvor vi satt og lekket kroppsvæsker. En ergoterapeut kom bærende på vaffeljern og vaffelrøre som Petter hadde laget på kjøkkentrening, mens noen andre kom bærende på plastbøtter med erteposer og to blinker.
Ergoterapeuter simpelthen elsker erteposer og fornuftig funksjonstrening. Jeg er mer avslappet på disse områdene og synes det er helt greit å bruke fjeset mitt til å blande vaffelrøre hvis det skulle bli nødvendig. Aller helst ville jeg gått ut og kjøpt boller i stedet.
Jeg kjenner igjen en målrettet ergoterapeut når jeg ser en, så jeg skjønner fort at jeg er i ferd med å bli aktivisert. Jeg leter etter utveier, men jeg har fysioterapi om kort tid, så å ta på meg hodetelefoner og halte på tur var helt utelukket. Jeg bestemte meg for å lure meg inn på rommet og sette meg på senga for å vente på fysioterapeuten, men rakk ikke inn før jeg ble geleidet bort til en bøtte med erteposer sammen med andre mer eller mindre uinspirerte deltakere på en idrettsdag for paralympikere.
Vi ble delt opp i to grupper, jeg kom på “lag” med Jerry, Willy, Solvår og Arvid.
Jeg tittet på Solvår som sto foran rullatoren sin i vadmelskjørt og sokker som hun hadde dratt så langt opp at de snart revnet og ble til leggvarmere.
Jeg var ikke ved mismot, men jeg forventet ikke en hel del av lagkameratene mine.
Jeg skulle til å kline erteposen så inni helvete hardt på den høyeste scoren da en av rød-skjortene kom og forlangte at jeg skulle gjøre det med den livløse høyrehånden. Det var jo meningen at vi skulle trene hånden forklarte hun, og ville vise meg. Her hadde vi ulik agenda, for jeg ville faktisk gruse gamlingene og bli beundret og misunt, jeg ville vise de glansbildet av en krøpling når det først var det jeg hadde å by på. Hun la erteposen i hånda mi som hun svingte frem og tilbake med en fornuftig knekk og rett belastning i knærne og sa “Slipp!” mens hun dyttet litt på den livløse hånden for å hjelpe erteposen ut, og den landet ned på skoen min. Dette var jo faen så urettferdig! tenkte jeg og prøvde å være sportslig med null poeng mens jeg så på Ngyen score en fulltreffer. “-Det er typisk gulinger!” sa Willy likefrem og rasistisk og verden sto litt stille i tre sekunder. Willy fortsatte med upassende historier fra da han var sjømann og så drøssevis av thailandske horer som hadde skutt på litt av hvert ved hjelp av kjønnsorganene sine.
Vi vekslet stjålne blikk mellom Ngyen og Willy, men Ngyen var bare glad for å vinne og hadde enten ikke hørt, eller ganske enkelt valgt å overhøre kommentaren til Willy. Han satt i rullestolen sin og koste seg uten tanke på å dempe hovmodet sitt litt når ergoterapeutene roste ferdighetene hans, og han viste seg som et glansbilde på en krøpling ovenfor oss andre med dårligere erteposeferdigheter.
Jeg er ganske sikker på at Willy tenkte på ping pong-baller og ikke erteposer. Men det hadde blitt en veldig fin overraskelse dersom Ngyen hadde lagt seg litt tilbake i rullestolen sin og pepret erteposer fra kroppsåpningene sine, og hvis noen hadde svingt stolen hans litt til høyre hadde han kanskje klart en ertepose i vaffelrøren.
Jeg drømte meg bort, for vi var ikke ferdige enda! Vi hadde det jo så moro mente ergoterapeuten, som stekte vafler og ikke måtte drite seg ut med erteposer og handikap.
Ertepose-ergoterapeutene fulgte opp vaffel-ergoterapeuten, og utstyrte oss alle med en ny pose. Jeg fikk hjelp til å svinge på armen igjen, men erteposen gled ut og havnet bak meg denne gangen og de andre mente dette gjaldt som et kast og jeg fikk ikke prøve på nytt. Ngyen gruset oss alle igjen og jeg lurte på om det var på sin plass med en dopingkontroll av gamlingene, da fysioterapeuten endelig kom ut for å hente meg bort fra ergoterapeutene.
Det er ikke det at jeg er en dårlig taper, men jeg forventet egentlig at dette var den perfekte arenaen å vise de andre krøplingene hva en opphøyet krøpling var.
Massive Attack, Young Fathers – Voodoo In My Blood