Herregud så uflaks man skal ha! Her sitter man på et gamlehjem og har begrensede ferdigheter på så uendelig mange vis. Også er det faen i meg fotball-VM på TV.
Jeg kan veldig lite om fotball, jeg forstår meg ikke på reglene og jeg synes det er drepende kjedelig hvis jeg skal uttrykke meg uhyre forsiktig. Rundt meg er det spente forventninger til dagens kamper og det diskuteres rundt gårsdagens omganger enten med glede eller misnøye. Det er favorittlag og favorittspillere. Det er irritasjoner over kampstrategier og det blir fremlagt forslag på nye.
Ofte blir kveldsmaten utsatt til pausene fordi man ikke får revet de gamle bort fra skjermen. Det ble gjort et forsøk på å slå av lyden på tv`n for at vi skulle få matro, men da ble det så dårlig stemning at hele måltidet ble utsatt for at ikke det skulle oppstå tumulter. Jeg har sett bilder på TV av opptøyer hvor biler blir ramponert og satt i brann. Disse gamlingene kan fint stelle i stand noe slikt om man tuller med fotball-VM. Tro du meg! De vil finne bortgjemt energi og bruke det som om det skulle være det siste de gjorde. Og i deres alder kan det godt være mulig.
Svetislav bruker dagene på å klistre fotballkortene sine i samlepermen med pinlig nøyaktighet. Han sitter for seg selv, dypt konsentrert og stryker på bildene av noen serbiske sportsutøvere ømt som om han var deres kjødelige far alle sammen.
Arvid leser dagens aviser nøye flere ganger for å se om han er enig i sportsjournalistenes syn på gårsdagen kamp, hvis ikke synet er likt delt mellom Arvid og journalisten, blir han skikkelig forbanna over hvor udugelige sportsjournalistene i landets største aviser er, og benker seg til for å lese den forrige avisen en gang til. Kanskje de har endret syn i den allerede trykte avisen, og innser at Arvid hadde helt rett? Hvem kan klandre han? Hva annet skal man gjøre post-middag-pre-kveldsmat liksom.
Henry heier på alle og er like blid! Han ønsker Jerry lykke til når Kamerun skal spille med en slik innlevelse at man skulle tro Jerry skulle dra seg over banen selv. Jerry heier på alle lag som kommer fra Afrika, og han sitter oppe til langt på natt for å se kampene som de andre ikke makter å holde seg våkne til. Dagen etter kommer han slepende til middag klokken ett, litt gretten fordi det ble sent og fordi han bare er sånn passe fornøyd med kampen.
Fysioterapeuten som er over gjennomsnittet begeistret for fotball er i godt humør. Han fortalte om kampen han hadde sett dagen før og ville sikkert at jeg skulle gi han noe å gå på for å kunne ha en frisk meningsutveksling om fotball under fysioterapien. Jeg har virkelig ingenting å hjelpe til med her! Dette er så til de grader langt utenfor mitt interessefelt.
-Kjenner du noen navn innen fotball? spør han meg. Messi? Nei. Sánchez? Nei. Rooney? Nei. -Kjenner du til noen fotballspillere i det hele tatt? spør han, selv om han sikkert har mistet troen på meg. – Ahaoha! (Maradonna) svarer jeg stolt og er usikker på om han har gått av med pensjon eller er død nå. Fysioterapeuten er ikke imponert så vi snakker om noe annet.
Jeg halter mye på tur med musikk på ørene, men det er begrenset på hvor mange runder rundt rehaben jeg klarer å fullføre, så i mangel av noe annet å gjøre ble jeg sittende og se på fotball og fundere på hva som var hemmeligheten bak det hele. Jeg hadde fått med meg at noen skulle være til venstre på banen og noen til høyre, noen i midten og så skulle det være en i hvert mål. Han som sto i mål er en keeper og er den eneste som får lov til å ta på ballen. Også kan man kunne skille lagene på fargene de har på drakten. Jeg er ikke totalt blottet for hjerneceller! Men, jeg skjønte ikke hvordan man kunne skille de som skulle være til høyre fra de som var til venstre eller hvor de i midten var når alle sprang frem og tilbake å kludret det til og rotet rundt midt på gresset. Jeg så på skoene som enten var gule eller røde og funderte på om det kanskje betydde at høyrespiller hadde gule sko og vestrespiller hadde røde for eksempel, men så dukket det opp en spiller med en av hver og jeg ble forvirret. Vil tro at skoene ikke kunne oppklare noe som helst, om ikke denne karen spiller på begge lag og dusjer alene.
Dette var utrolig kjedelig! Alle snakker om hvor kjedelig jentefotball er. Men jeg nekter å tro at det kunne bli verre enn dette. Jeg sitter og håper at noen vil blotte tissen sin slik at vi kunne få se litt nakenhet, for det løfter jo opp alt, alltid. Kanskje det kunne oppstå litt kjærlighet og sjalusi blant spillerne. Gjerne ett mord! Det hadde vært tøft! Jeg sitter og bygger opp et plott som i en filmdramaturgi for ikke å kjede meg fordervet når en spiller sparket inn et mål.
-Oooh! utbryter alle kollektivt. Jeg også. Og så skjer det ikke noe mer.
Noen dager senere var det en eller annen som bet en motspiller i skulderen og jeg tenkte at så usportslige burde de være mye oftere, så kanskje det kunne bli litt triveligere for oss å se på fotball.
“Oh my god
oh you think Im in control
Oh my god
oh you think its all for fun”
Ida Maria- Oh My God