Jeg er visst stiv i nakken. Det hadde jeg faktisk ikke tenkt på! Men nå som fysioterapeuten spør meg om det, så tror jeg kanskje det kan være tilfelle.
Jeg har klaget over armen som dingler når jeg går. Og så er det en “rar greie” bak i kneet når jeg går i oppoverbakke, noen ganger i nedoverbakke også, men bare hvis jeg er litt sliten. Jeg er øm i både øvre, nedre og den dritten som er i midten av ryggen. Har jeg nevnt at høyre skulder er vond, til tross for at jeg ikke kjenner at jeg har en høyre skulder? Og kan du hjelpe meg med den stikkingen litt til siden av midten på front av det ene kneet som ikke er der nå, men som var der ganske merkbart i sted? Smerter forflytter seg når jeg kjenner etter, men det er ikke noe problem altså! Bare gjør så godt du kan, med de høyst nøyaktige opplysningene jeg nå har gitt deg, og ikke la deg forvirre av den overlegne bruken av faguttrykk som jeg serverer med en tale som får meg til å virke så uhemmet intelligensbegrenset.
Jeg er ganske sikker på at fysioterapeuten noterer seg mine forklaringer, og vil vise til dem på en festlig nerdesamling med andre fysioterapeuter:
-Ja, og så hadde jeg denne pasienten med parese i høyre overekstremitet, lett kraftsvikt i høyre underekstremitet. HAHA! Men det skal sies at det var forholdsvis gode plantar- og doralfleksjoner i ankelen, til tross for en aldri så liten klonus! Hun prøvde å fortelle meg at det var merkbare avvik ved elevering og abdusering av skulderen, men herregud da! Hun var så ivrig med å kompensere med overaktivitet i øvre trapezius! Alle ler og fysioterapeuten fortsetter -Jeg spurte om det kunne henvises til merkbare smerter i regio nuchae og vet du hva hun svarte..?
Etter at de har fått seg en god latter på min bekostning, ville sikkert en annen fysioterapeut fortalt om den dama han traff på byen i helgen, som hadde så perfekt thorax at han fikk en ekstrasystole av å tenke på henne og straks måtte ha en hypotermi! Hadde han kunnet fått en tillatelse til en nærmere inspeksjon av hennes pelvis, så hadde han dilasert henne så voldsomt at hun hadde vært ulcus i flere uker etterpå.
Altså, det har vist seg at jeg har vondt i nakken, og fysioterapeuten skal forsøke å behandle den.
Jeg ligger på benken og tenker på at nå slipper jeg både balanseputer og steppen. Endelig kan jeg slappe litt av, lukke øynene og bare nyte en massasje.
Fysioterapeuten vrir på hodet mitt, støtter det opp med hånden sin og begynner å massere. Men hva i i svarteste helvete!? Hva galt har jeg gjort deg? Har jeg ikke lidd nok?!
-Det blir nok en lettelse etterpå, sier han, Fint det, tenker jeg, døden kan være en lettelse den også!
Jeg holder meg fast i benken så ikke han skal massere en hjernerystelse på meg, og tenker at kanskje han er i litt dårlig humør i dag. Hadde jeg klart, så kunne jeg spurt om han ville snakke om det, men det er tydelig at han jobber det ut ved å leke Lego med nakkevirvlene mine. Han forventer kanskje at jeg skal hoste opp hele Lego City etterpå med blod, slim og kanskje en liten bit av luftrøret mitt?
Jeg er så lettet når det hele er over, og fysioterapeuten foreslår at vi skal gå en tur rundt rehaben, slik at han får sett meg i action. Egentlig er ordet action litt overdrevent, for han vil ganske enkelt se hvordan armen min slenger rundt sammen med føttene som sleper over gress og asfalt.
Vi vinker og hilser på gamle venner med rullatorer når vi forlater rehaben. Jeg håper fysioterapeuten er blid igjen, og at han ikke tvinger meg med på “Ingen grenser” på TV2, slik at jeg må krysse Nordkalotten med en “rar greie” bak kneet, eller at han grisebanker meg bak bilen sin mens han knebler meg med skoen min, som han sannsynligvis begynner å bli lei av å knyte lissen på.
Jeg har så mange ting jeg har lyst til å fortelle han mens han går der og gjør jobben sin, men jeg gir opp før jeg har begynt. Det er så slitsomt å snakke forståelig mens man konsentrerer seg om å ikke snuble i litt grus og skrape opp hele fjeset sitt. Jeg prøver meg på en og annen kommentar og enkle svar på spørsmål, og lurer på om han forstår hva jeg snakker om. Og så funderer jeg på hvorfor jeg alltid svarer “Bra”, når jeg vet at det blir til “Bah”. Men jeg kan ikke si G eller R, og det utelukker “Greit”. Dessuten sier jeg alt for mye FAEN.
Mens vi går så kjenner jeg at det var sant som fysioterapeuten sa. Det føles mye lettere nå.
“When somethings broke, I wanna put a bit of fixin on it”
Pearl Jam- The Fixer