Tilbakeblikk fra 2014
Jeg har vært sur og misfornøyd en stund. Det er jo litt umoderne av meg, for det er veldig populært å tenke positivt – selv når livet er litt sånn som peker på buksesmekken din og sier at den er åpen, bare for å klaske deg i bakhodet når du er flink og ser etter. Jeg ligger i sengen min på sykehuset med armene i kors og snur fjeset mitt vekk fra alle som prøver å se på meg.
Jeg fikk noen peke-ark som jeg kunne kommunisere med av ergoterapeuten og jeg har brukt et av de ganske aktivt. Nå har hun sagt at hun angrer på at hun ga meg arkene og vurderer å ta det ene peke-arket fra meg fordi svaret mitt på absolutt alt er kun den ene tegningen på arket.
Et gevær.
Selv så jeg ikke poenget hennes, for på dette tidspunktet var det det eneste fornuftige jeg hadde å velge fra på peke-arket, og det er jo bare rett og rimelig med tanke på omstendighetene jeg ligger her og velter meg i syntes jeg. Og la oss bare ta et stille øyeblikk og rette oppmerksomheten vår mot det faktum at jeg faktisk har et peke-ark jeg kommuniserer med, så forventingene til humøret mitt bør justeres litt ned for faen!
Hun er selvsagt ikke enig, og vil heller at vi skal være irriterende fornuftige sammen. Jeg peker på geværet igjen og hun kontrer med å hente en ertepose. Erteposer er satans – og ergoterapeuters – verk.
Så gikk det noen uker og jeg hadde blitt flyttet til nevrologisk rehab. Jeg merket meg at det i de siste dagene hadde oppstått en endring som var litt uvant for meg. Jeg tenkte «Hva i helvete er denne stemningen som er så lett og ledig?» Jeg var fanget i en underlig og ganske uvant positiv tankegang om at alt skulle gå bra og så mye annet optimistisk, moderne tull. Jeg antok at dette var et sikkert tegn på at jeg hadde blitt sinnssyk, men jeg valgte å være med på denne optimistiske tilnærmingen på livet helt til det skulle oppstå en mulighet til å få avslutte det.
Jeg kunne nå gå og dusje alene, jeg hadde pakket bort peke-arkene og jeg hadde lært meg å si apekatt, gutt og benk og jeg var fryktelig stolt over meg selv. Jeg sa det så ofte som overhodet mulig – og nå hadde jeg også avansert opp en level og øvde meg på en hel setning. «Err´e her det er party?» Overalt hørte jeg den setningen som var fra en YouTube-video der en veslevoksen gutt hadde fått litt overtenning mellom noen bursdagsfeiringer. Han klappet i hendene og spurte om det var her det var party mens noen beatboxet i bakgrunnen. Det var overalt. Hele tiden. Sykepleierene snakket om det, mediene skrev om det og siden jeg var blitt positiv – og litt folkelig, så var jeg litt ivrig på å spørre om det var her det var party jeg også.
Jeg gjemte meg som vanlig for rehab-ergoterapeutene inne på rommet mitt og øvde meg på å si «er det her det er party» helt til jeg fikk det til og kunne ringe rundt til alle som ikke trodde at de noen gang skulle høre en setning fra meg igjen. Jeg tok meg tid til å vente til overraskelsen i at det var jeg som ringte hadde lagt seg og det ble stille så jeg kunne konsentrerte meg og fremførte den innøvde setningen min.
«Æh de hæ de æh pady?»
Det ble latter som gikk over til gråt og litt småsnakk og en liten oppmuntring til meg før jeg avsluttet samtalen og satt og så ut av vinduet en stund.
Det gjorde litt vondt og jeg synes ikke ideen min var så morsom lenger, så jeg skiftet strategi og leste det inn på opptak og sendte den rundt på MMS istedenfor.
Jeg var altså så fornøyd med egne ferdigheter hvis jeg bare konsentrerte meg om å ikke å høre hvor åndssvak jeg hørtes ut, og jeg lette nå etter åpninger for å kunne fremføre teksten min. Jeg tuslet full av selvtillit på vei inn til dagligstua der alle satt rusa på livet med rotete fjes og ventet på at Derrick skulle begynne. Jeg vurderte et øyeblikk å sparke hardt i veggen eller velte et bord for å få deres fulle oppmerksomhet, for så å spørre dem om det var her det var party? Jeg stoppet opp og tok et raskt overblikk og konkluderte at nei. Det var nok ikke her.
“Kick it! You gotta fight for your right to party»
Æh de hæ de æh Pady?- Siri
(You gotta)Fight For Your Right (To Party)- Beastie Boys