Når man først er inne på det med språk, eller mangel på et fullverdig sådant, så er det ergerlig å gå rundt og brenne inne
Man tenker kanskje ikke på hvor man legger tungen når man skal uttale en G eller hvor lite luftig en P kan være før det
Tilbakeblikk fra sykehus i 2014: “Vi ser av MR-bildene dine at du har MS-plakk som ligger over talesenteret i hjernen din. Vi håper at medisinen du
Tilbakeblikk: Jeg satt ute ved siden av gamlingene og stemorsblomstene og sanket D-vitaminer fra solen. Jeg var mitt handikappede jeg på mitt aller beste, fullstendig
Herregud så uflaks man skal ha! Her sitter man på et gamlehjem og har begrensede ferdigheter på så uendelig mange vis. Også er det faen
Jeg er visst stiv i nakken. Det hadde jeg faktisk ikke tenkt på! Men nå som fysioterapeuten spør meg om det, så tror jeg kanskje det kan
Jeg skriver om å kjempe seg tilbake til et liv uten sikling og kun bløte konsonanter, for så å finne ut at det var jo bare fan-fucking-tastic at man skulle bli litt multi-handikappet der et lite øyeblikk – før man må samle seg på bena, tørke haka og jobbe så inni helvetes hardt med mange timers trening på sykehus og rehabiliteringer, med logopeder, leger og fysioterapeuter – og seg selv – for å kunne gjøre ting man har pleid å ta for gitt før man ble var så uheldig å bli krøpling.