Tilbakeblikk fra 2014 Jeg har vært sur og misfornøyd en stund. Det er jo litt umoderne av meg, for det er veldig populært å tenke
Når man er på mediyoga så kan det være at det spilles noe bakgrunnsmusikk som fester seg litt og kan plage en selv og andre
Når man først er inne på det med språk, eller mangel på et fullverdig sådant, så er det ergerlig å gå rundt og brenne inne
Man tenker kanskje ikke på hvor man legger tungen når man skal uttale en G eller hvor lite luftig en P kan være før det
Jeg skriver om å kjempe seg tilbake til et liv uten sikling og kun bløte konsonanter, for så å finne ut at det var jo bare fan-fucking-tastic at man skulle bli litt multi-handikappet der et lite øyeblikk – før man må samle seg på bena, tørke haka og jobbe så inni helvetes hardt med mange timers trening på sykehus og rehabiliteringer, med logopeder, leger og fysioterapeuter – og seg selv – for å kunne gjøre ting man har pleid å ta for gitt før man ble var så uheldig å bli krøpling.