Tilbakeblikk. Jeg våknet av at sykepleieren sto over sengen min i morges og ville ha meg inn på badet med en gang. I natt kom
Tilbakeblikk: Det kom en liten blåkledd dame marsjerende mot meg mens jeg var veldig opptatt med å planlegge comebacket mitt. Hun bråstoppet dramatisk opp ved
Herregud så uflaks man skal ha! Her sitter man på et gamlehjem og har begrensede ferdigheter på så uendelig mange vis. Også er det faen
Jeg er visst stiv i nakken. Det hadde jeg faktisk ikke tenkt på! Men nå som fysioterapeuten spør meg om det, så tror jeg kanskje det kan
Jeg våkner uthvilt og ganske så fornøyd. Jeg hører at det er lyder og romsteringer bak skjermbrettet. Det er ikke slik at de gardinene er
Jeg skriver om å kjempe seg tilbake til et liv uten sikling og kun bløte konsonanter, for så å finne ut at det var jo bare fan-fucking-tastic at man skulle bli litt multi-handikappet der et lite øyeblikk – før man må samle seg på bena, tørke haka og jobbe så inni helvetes hardt med mange timers trening på sykehus og rehabiliteringer, med logopeder, leger og fysioterapeuter – og seg selv – for å kunne gjøre ting man har pleid å ta for gitt før man ble var så uheldig å bli krøpling.