Tilbakeblikk: Jeg satt ute ved siden av gamlingene og stemorsblomstene og sanket D-vitaminer fra solen. Jeg var mitt handikappede jeg på mitt aller beste, fullstendig
Det kom en ny pasient på rehaben som så ut til å være pre- pensjonist, og jeg skal innrømme at det var en positiv overraskelse.
Jeg var ferdig på sykehuset og ble trillet ut i pysjen med bagasjen på fanget. Jeg hadde to bager og en veske som ble bygget
Jeg skriver om å kjempe seg tilbake til et liv uten sikling og kun bløte konsonanter, for så å finne ut at det var jo bare fan-fucking-tastic at man skulle bli litt multi-handikappet der et lite øyeblikk – før man må samle seg på bena, tørke haka og jobbe så inni helvetes hardt med mange timers trening på sykehus og rehabiliteringer, med logopeder, leger og fysioterapeuter – og seg selv – for å kunne gjøre ting man har pleid å ta for gitt før man ble var så uheldig å bli krøpling.