Tilbakeblikk fra 2014. Jeg har enda en gang bestemt meg for å kjempe, etter at jeg bestemte meg for å ta livet av meg i
“Gul bil!” er en lek min eksmann, barnet mitt og jeg lekte når vi var ute og kjørte. Den som først så en gul bil og
Det var søndag og jeg skulle være en ansvarlig voksen til en forandring, jeg skulle vaske kjøleskapet mitt. Jeg sorterte på benken, men måtte sortere
..shit is brown shut the fuck up and sit the fuck down. Jeg har endelig sluttet å gråte. Nå er jeg bare fryktelig sint, jeg
Jeg skriver om å kjempe seg tilbake til et liv uten sikling og kun bløte konsonanter, for så å finne ut at det var jo bare fan-fucking-tastic at man skulle bli litt multi-handikappet der et lite øyeblikk – før man må samle seg på bena, tørke haka og jobbe så inni helvetes hardt med mange timers trening på sykehus og rehabiliteringer, med logopeder, leger og fysioterapeuter – og seg selv – for å kunne gjøre ting man har pleid å ta for gitt før man ble var så uheldig å bli krøpling.