Uheldig
Viva la rævsplitt
Så var man ute blant folk uten bukse på. Rødmende, og med et kamera opp i rompa, tittet jeg opp i taket mens jeg sang
February 7, 2018
No Comments
Menu
Så var man ute blant folk uten bukse på. Rødmende, og med et kamera opp i rompa, tittet jeg opp i taket mens jeg sang
En sykepleier har funnet ut at jeg sliter rundt måltider. Jeg klarer greit å tygge og svelge maten min hvis jeg konsentrerer meg litt om
En gang i måneden får jeg medisiner gjennom veneflon på sykehuset. Medisinen fungerer bra, men det kan følge med noen bivirkninger, som jeg gjerne pådrar
Tilbakeblikk fra sykehus i 2014: “Vi ser av MR-bildene dine at du har MS-plakk som ligger over talesenteret i hjernen din. Vi håper at medisinen du
Jeg er visst stiv i nakken. Det hadde jeg faktisk ikke tenkt på! Men nå som fysioterapeuten spør meg om det, så tror jeg kanskje det kan
Jeg orker ikke sitte på rommet mitt og glane i veggen lenger, og jeg gidder ikke lese heller. Boka jeg leser er så grenseløst kjedelig!
I dag skal ergoterapeuten vise meg hvordan krøplinger kan dusje fornuftig og effektivt. Det er visst ergoterapeuters jobb å hjelpe folk til å bli litt
Jeg våkner uthvilt og ganske så fornøyd. Jeg hører at det er lyder og romsteringer bak skjermbrettet. Det er ikke slik at de gardinene er
Jeg satt i tv-stua sammen med noen av gamlingene. Vi så på et naturprogram fra Brasil som handlet om paringsklare dyr så kåte at de
Jeg skriver om å kjempe seg tilbake til et liv uten sikling og kun bløte konsonanter, for så å finne ut at det var jo bare fan-fucking-tastic at man skulle bli litt multi-handikappet der et lite øyeblikk – før man må samle seg på bena, tørke haka og jobbe så inni helvetes hardt med mange timers trening på sykehus og rehabiliteringer, med logopeder, leger og fysioterapeuter – og seg selv – for å kunne gjøre ting man har pleid å ta for gitt før man ble var så uheldig å bli krøpling.